Jeg lar meg sååå imponere av kokkeglade og flinke folk på kjøkkenet. Jeg liker å se kokkeprogram på TV, og jeg elsker å spise god mat, men da må jeg få den servert;) Bortskjemt??…nja, jeg har en handyman som også har blitt en kokkoman, så derfor får jeg ofte, for ofte, god mat;)
Han påstår selvfølgelig at hans interesse for matlaging er rett og slett et resultat av “nød lærer sulten mann å koke”:O)
Da jeg giftet meg hadde jeg faktisk aldri kokt poteter før, så gjett om latteren sto i taket da jeg lurte på når potetene var ferdige. Jeg har aldri kost meg med matlaging, så derfor ble/blir alt gjort hurtigst mulig, så den gang fikk potetene maks 20 min…og dette var før de nye potetsortene kom;) Tove-poteter var et begrep i bekjentskapskretsen:O)
Jeg husker da jeg oppdaget spaghettien; jøje meg så lettvint til pølsa, godt og samtidig lite tidkrevende!!…helt til den kommende kokkomannen sa, etter uker med “sp’etti og pølse”: e det itj mulig å varier litt på meny’n?
Å jo da, vi hadde “feskpudding på brødskiv”, “pølse på gaffel” (en skikkelig klassiker); for ikke å snakke om “alle-lager-seg-selv-middag”, en fulltreffer på travle dager:O)
For ikke å bli mistenkt for bare å sitte og vente på servering; jeg har ansvar for grønnsaker og rydding....pynting og lystenning…viktig det også!!
Klem fra tovepia…………………………….som spiser opp all maten sin;)